• 812.JPG
  • DSC_6283.jpg
  • 807.JPG
  • 808.JPG
  • DSC_0072.jpg
  • IMG_0567.jpg
  • DSC_6470.jpg
  • 822.JPG
  • DSC_7481.jpg
  • DSC_6980.jpg
  • IMG_0360.jpg
  • DSC_6335.jpg
  • IMG_0476.jpg
  • 823.JPG
  • IMG_0343.jpg
  • DSC_6353.JPG
  • DSCN2217.jpg
  • 20-0.jpg
  • DSC_4763.jpg
  • 825.JPG
  • IMG_0444.jpg
  • IMG_0400.jpg
  • 444.jpg
  • 3.jpg
  • DSC_6332.jpg
  • 817.JPG
  • DSC_4236.JPG
  • 816.JPG
  • DSC_4024.jpg
  • DSC_6275.jpg
  • DSC_0485.jpg
  • 22-1.jpg
  • 815.JPG
  • DSC_7139.jpg
  • DSC_7624.JPG
  • IMG_0587.jpg
  • DSC_7433.jpg
  • DSC_4645.JPG
  • DSC_6368.JPG
  • IMG_0367.jpg
  • DSC_7618.JPG
  • DSC03409.jpg
  • 45.jpg
  • DSC_6090.jpg
  • 22-0.jpg
  • 21-2.jpg
  • DSC_4242.jpg
  • 826.JPG
  • 820.JPG
  • 814.JPG
  • DSC_7477.jpg
  • 827.JPG
  • DSC00693.jpg
  • 1.jpg
  • DSC_4723.jpg
  • IMG_0382.jpg
  • panorama mail.jpg
  • DSC_6304.jpg
  • DSC_6160.jpg
  • DSC_7913.jpg
  • DSC_7859.JPG
  • 828.JPG
  • DSC_6363.JPG
  • DSCN2229.jpg
  • DSC_4246.jpg
  • DSC_7445.jpg
  • 21-9.jpg
  • IMG_0330.jpg
  • 46.JPG
  • DSC_6405.jpg
  • DSC_6453.jpg
  • DSC_7586.JPG
  • DSC_7817.jpg
  • DSC_4083.jpg
  • DSC_6490.jpg
  • DSCN2236.jpg
  • DSC_4752.jpg
  • IMG_0338.jpg
  • DSC_6370.jpg
  • 829.JPG
  • DSC_6444.jpg
  • 8888.JPG
  • DSC_6996.jpg
  • DSC_6639.jpg
  • IMG_0388.jpg
  • DSC_7787.jpg
  • DSC_6483.jpg
  • IMG_0469.jpg
  • IMG_0420.jpg
  • DSC_4306.jpg
  • 1a.JPG

 

Hva er avl? 

Avlsarbeid er å velge ut de avlsmessig beste dyrene som foreldre til neste generasjon. Ved at de beste dyrene blir foreldre til neste generasjon får vi avlsmessig framgang, det vil si at neste generasjon i gjennomsnitt er bedre enn forrige generasjon for de egenskapene vi ønsker å forbedre.

 

Utavl - Linjeavl

Ved utavl parer en hunder som ikke er i slekt. Ved linjeavl parer en hunder som til til en viss grad er i slekt. I husdyravl er linjeavl er metode for å får framgang på ønskede egenskaper. Linjeavle er i realiteten kontrollert og forsiktig innavel. Ved å føre sammen hunder som til en viss grad er i slekt, øker en sjansen for å få framgang på enkelte egenskaper. Linjeavl er ikke uproblematisk fordi en også kan få en økning av uønskede egenskaper, eller det "dukker opp" nye uønskede egenskaper som sykdommer, endra gemytt osv. Slike uønskede egenskaper kan ligge "skjult" i genene og kan komme fram ved linjeavel. Utpreget linjeavel er kanskje den viktigste årsaken til de sykdommer og funksjonelle problemer mange raser sliter med. Linjeavl krever derfor kunnskap. En må blant annet kjenne helsestatus for rasen og på mange beslekta dyr, de må selvsagt være friske dyr i avlen og dyrene som pares må ikke være for mye i slekt. Det må også planlegges for kommende generasjoner slik at innavlsgraden ikke øker. Kennelklubben anbefaler ikke nærmere slekt enn 6,25 % for den enkelte paring. Ofte vil en ligge langt under dette. Etter en generasjon eller to med linjeavl vil en gjerne ha fullstendig utavl.

 

Avlsindekser

Avlsindeks er fundamentalt i husdyravl, og har vært det i årevis. Husdyravlen skjøt voldsomt fart da avlsinndekser ble tatt i bruk. Slike indekser skiller ut de egenskaper som skyldes arv, fra egenskaper som skyldes miljø. Dette gjøres bl.a ved å vurdere data fra hunder som er i slekt. Tallet som fremkommer sier om hundens egenskaper er over eller under gjennomsnittet. Dessverre finnes ikke dette for de jaktlige egenskapene hos elghundrasene (2013).  Elghundklubben i Norge jobber med å få dette til. Det er ett stykke vei å gå før avlsindekser fult ut kan brukes som grunnlag for elghundavlen. Bla. må andelen hunder som stiller på prøve betydlig opp for at det skal bli noen tall å regne indeks på og nok hunder å velge i. Uten avlsindekser som kan brukes, vil vi følge noen grunnleggende prinsipper.

 

 

Grunnprinsipper

Etter at alle "selvfølgeligheter" som helse, psyke m.m. er på plass, vil Tømmerkoia kennel basere sin avl av løshunder til elgjakt, ut fra følgende 3 enkle grunnprinsipper: 

 

1 -  Alle hunder lærer å jakte ved å skaffe seg erfaring. 

2 -  Hunder med gode anlegg lærer fort og i ung alder. Blant disse finner en de gode avlshundene.

3 -  Skal mange i ett kull bli gode bør foreldrene komme fra kull med mange hunder med gode anlegg.

 

Tidlig jakt avler jakt

Ovenforstående 3 grunnprinsipp fører i praksis til at avlshunder til løshundjakt på elg, skal velges fra hunder som går til premiering første høsten de slippes, for tidlig jakt avler jakt. Desto flere i kullet som går til premiering første høsten og desto flere i stamtavla som har gjort det samme, desto mer aktuelt er hunden som avlshund. Og det er selvsagt bare løshundprøver som teller for å vurdere en løshund!

 

Enkel avlsfilosofi

Tømmerkoia kennel ønsker seg hunder som søker godt, at elgen står i uttaket, at den henger godt på, stiller elgen på nytt og har lange lostider med godt mål. I valg av hunder vil vi selvsagt se på slike forhold, men de enkle prinsippene som er nevnt ovenfor, uten mange detaljer om hvilke egenskaper hos hunden som er viktigst, er fundamentet. Det er fundamentert på at det er ett mål at flest mulig av hundene i ett kull skal jakte. For er det noe som er virkelig trist så er det at valpen som en har fått i hus, lagt ned tid på og blitt glad i, viser seg å ikke ville jakte elg! Det kan alle som har opplevd det skrive under på. Er det bredde i kullene slik at mange jager, vil det også være topp hunder blant dem. Uten bredde vil det være færre hunder som kan bli virkelig gode. Med denne enkle avlsfilosofien skal valpekjøpere være så trygge som mulig på at hunden fra Tømmerkoia kennel kommer til å jakte når tiden er inne til å slippe den!